[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] [SPEAKER_00] Du hører nå en podkast fra Universitetet i Stavanger. [SPEAKER_01] Hei og velkommen til en ny episode av Steril sone. Jeg heter Malin Maria Dramdal, og jeg er universitetslektor på UiS. Og jeg er operasjonssykepleier. Denne podkasten handler jo om operasjonssykepleie og tema som omhandler operasjonssykepleie. Som universitetslektor så har jeg òg nå begynt å lage noen episoder som handler om utdannelsen. Og i dag har jeg med meg to gjester fra utdanningen. Jeg har med meg to studenter på førsteåret. Det er jeg veldig fornøyd med. Og dere to er nå begge ute i deres første praksis, som er tema for denne episoden. Vi skal snakke litt om det emnet som dere er i, som heter MOPP10, Operasjonssykepleie 1 praksis, eller noe sånt. Operasjonssykepleie praksis 1, heter det. Og vi skal snakke om læringsutbyttene som ligger i det emnet. Dere kan få lov til å begynne med å presentere dere og si hvor dere er i praksis. [SPEAKER_02] Jeg heter Lena. Jeg er da førsteårsstudent på operasjonssykepleierstudiet. Og jeg er på generell kirurgi på Universitetssykehuset i Stavanger. Ja, på sentraloperasjon. [SPEAKER_01] Yes. Og du heter? [SPEAKER_03] Hanne. Og jeg er i Hillevåg på dagkirurgi. [SPEAKER_01] Og da er du med på litt av alt? [SPEAKER_03] Ja. Men det er det samme på en måte. [SPEAKER_01] Du er med på det som er der nede. Både ortopedi og ... [SPEAKER_03] Ja, gyn og ur og øre, nese- hals har vi en dag. Det er forskjellige dager med forskjellige ting, men det samme hver uke. [SPEAKER_01] Mens du er litt mer på generell kirurgi, som du sier.Det betyr ... [SPEAKER_02] Vi har jo gastro, ur, gyn, kar. Men jeg har vært mest på gastro. [SPEAKER_01] Ja. Og dette studiet er lagt opp sånn at dere skal bli generelle operasjonssykepleiere. Det betyr at dere kan få litt forskjellig praksis, Men de er likeverdige, for dere kan oppnå læringsutbyttene deres på begge steder. Så bare før vi skal snakke mer sammen, vil jeg si litt kort om emnet, MOPP10. Emnet skal gi studenten en grunnleggende forståelse for operasjonssykepleie for å kunne ivareta operasjonspasienten i et kirurgisk pasientforløp. Hovedfokuset i dette emnet er å beherske grunnleggende operasjonssykepleie, aseptisk teknikk, kirurgisk assistanse og bruk av medisinskteknisk utstyr. Studenten skal kunne gi omsorg og redusere stress og forebygge komplikasjoner hos operasjonspasienten. Og så skal de videreutvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor disse punktene. - Operasjonssykepleiets ansvar og funksjonsområde. - Grunnleggende operasjonssykepleie. - Aseptisk teknikk og infeksjonsforebygging i operasjonsavdelingen. - Kirurgiske instrumenter og steriliseringsprosessen. - Trygg kirurgi sjekklistet. - Dokumentasjon og pasientoverføring. - Og til slutt medisinsk-teknisk utstyr i operasjonsavdelingen. Emnet presenterer læringsutbytter som er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Så hva er læringsutbytter? Det er det vi egentlig skal snakke om i dag. Og er først og fremst læringsutbyttene i dette emnet. Læringsutbyttene på vårt studie er regulert gjennom RETHOS-forskriften. Det er en nasjonal retningslinje fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Forskriften skal sikre at det er et nasjonalt likeverdig faglig nivå som definerer sluttkompetansen til en operasjonssykepleier, uavhengig av utdanningsinstitusjon. Det betyr at de som går på OsloMet, har de samme læringsutbyttene som dere her på Universitetet i Stavanger, men vi har et handlingsrom til å plassere dem i de emnene som vi har på vårt studie. Så alle studiene skal oppnå den samme sluttkompetansen og ha de samme læringsmålene, men vi har plassert de gjerne litt forskjellig. Derfor kan det være at du som lytter på, som kanskje går på et annet universitet, har litt annerledes ordlyd eller læringsutbytter i dine emner. Men det betyr at når du har tatt operasjonssykepleie hos oss, så skal du ha handlingskompetanse til å utøve avansert klinisk operasjonssykepleie. Du skal kunne gjennomføre forskning eller kvalitetsarbeid. Og du skal kunne være med og utvikle kunnskapsbasert praksis. Så det at vi òg har handlingsrom til å plassere de litt som vi vil, og sånn, det gjør at vi òg prøver å gjøre de litt mer forståelige. Altså vi vil operasjonalisere de, som det heter. Og det er et kontinuerlig arbeid. Det skjemaet som vi har i dag i praksis, det har vi lyst til å revidere og få gjort enda mer spiselig, hvis du kan si det sånn. For det er jo òg litt sånn som dere òg kjenner til, at pga. at det er en nasjonal forskrift, så kan de være litt ulne og litt vanskelige å egentlig få tak i. [SPEAKER_03] Ja. [SPEAKER_01] Det kjenner dere igjen. [SPEAKER_02] Ja. [SPEAKER_01] Så: det vi nå skal gå igjennom. I det emnet dere er i, så er det ti læringsutbytter. Vi skal prøve å gå gjennom alle sammen. Og kanskje få noen knagger å henge det litt på, sånn at dere skal jobbe med dem seinere. Så kan dere òg få noen sånn ... 'Ja, det var det det handlet om.' De delte inn i tre. Vi begynner med del én, som er kunnskaper. De læringsutbyttene som er der, handler mest om å ha kunnskaper til å utføre ting. Læringsutbyttet én heter "å ha inngående kunnskap om operasjonssykepleiers roller, ansvars- og funksjonsområde". Hva tenker dere når dere hører det? [SPEAKER_02] Jeg tenker jo at du har kontroll på den koordinerendes oppgave. Og den sterile sin oppgave. [SPEAKER_03] Ja. [SPEAKER_05] Hva ligger det i å ha kontroll, da? [SPEAKER_02] At du kan forskjellen, nå til å begynne med. At du skjønner forskjellen, og at du bygger på kunnskap på hver av disse. [SPEAKER_01] Bli kjent med hva som hører til hva. [SPEAKER_03] Skal ikke pakke opp strilt når du koordinerende, kanskje? [SPEAKER_01] Nei, du kan pakke det opp, men ikke ... For det husker jeg jo fra ferdighetstrening at dere var litt sånn.. Er det den sterile eller koordinerende som gjør dette? Men det begynner dere å få litt begrep om nå, kanskje? [SPEAKER_03] Absolutt. Og kanskje være litt i forkant òg. At du tenker på at du kanskje må vaske mye inn før pasienten kommer. For da kan den koordinerende gjøre meg klar, så kan jeg stå og styre med instrumentene. [SPEAKER_01] Ja, begynne å se litt flyten i hva dere egentlig må gjøre i de forskjellige oppgavene òg. Og prioriteringer, sånn som du er inne på der. Kjempebra. Jeg tenker det er et godt utgangspunkt, og ikke minst så har vi jo òg et ansvar- og funksjonsbeskrivelse. Som det òg fins en episode på. Men som er definert fra operasjonssykepleierne i NSF, altså Norsk Sykepleierforbund sin undergruppe for operasjonssykepleiere. De har laget et skriv som sier hva som er ansvaret og funksjonsområdene til operasjonssykepleier. Men det er jo ganske stort, så det skal godt gjøres å romme alt på to sider. For oppgavene er mange. Men det er det det handler om. Helt kort. Det neste målet er "å ha inngående kunnskap om personsentrert operasjonssykepleie ved kirurgiske inngrep og anestesi". Hva handler dette om? [SPEAKER_02] Jeg har ... Det jeg har skrevet på ... Nå tenker jeg litt på hva jeg skrev på mitt veiledningsdokument. Og da nevnte jeg litt det med at det handler om å møte pasienten med respekt og omsorg. Og at det er viktig å huske at dette er jo for dem, altså for pasienten, en dag de kommer til å huske resten av livet sitt. Mens for oss er dette en arbeidsdag. Men at du alltid møter pasientene med omsorg og respekt. Og det er jo enkelte pasienter du ser er mye mer nervøs og faktisk gruer seg til dette. [SPEAKER_01] Noen tror jo kanskje ikke de skal våkne. [SPEAKER_02] Det er akuratt det. Det er det du ser på film. Og det er de tankene. Og de tankene kommer nok inn til enhver pasient. [SPEAKER_01] De fleste er jo i en form for krise. [SPEAKER_02] Det er jo akkurat det. Så det er så viktig å møte pasienten. Og spesielt de jeg har møtt. Og jeg er student i tillegg, og veilederen min blir da nødt til å ... ... snakke litt rundt temaet og snakke om utstyr og rutinene, så er det alltid greit å bare forhøre seg med pasienten først. At du viser respekt for dem. At er det greit at vi snakker litt om hva som skal skje, og hvordan vi leirer, f.eks. Det kan jo tenkes at det ikke er optimalt for pasienten, for de er så nervøse, og de vil høre minst mulig. Så jeg har i hvert fall vært borti det at da er det alltid greit å ... Forhøre seg med pasientene først, selvfølgelig. Og det føler jeg er et punkt du her kan skrive og reflektere litt om det. [SPEAKER_03] Ja, det er kanskje litt annerledes enn det jeg har opplevd på dagkirurgien. Pasientene har fått informasjon på forhånd. Kirurgen snakker med dem før de kommer inn på stua. Jeg føler ikke at jeg har sagt så mye. De fleste er nok nervøse, men jeg har ikke opplevd at noen er sånn veldig stressa. [SPEAKER_01] Det er to forskjellige plasser der. Dere er på så forskjellige steder òg. I dagkirurgien er de gjerne litt mer forberedt. De kan være nervøse der òg. Og det kan være store inngrep de skal gjennom. Men det er nok litt annerledes enn de som kommer litt mer akutt. Her er det både ø-hjelp og elektiv, men disse pasientene er òg gjerne sykere. [SPEAKER_03] Ja, du må jo være relativt frisk for å kunne få operert på dagkirurgen. [SPEAKER_01] Stemmer. Men det med personsentrert sykepleie handler jo ikke ... Det handler absolutt om det som dere snakker om nå, de møtene vi har med pasientene. Men egentlig alt vi gjør. Hele dagen vår handler jo om ... Pasientsikkerhet og å ivareta den pasienten. Når han sovner, hva gjør vi med pasienten da? Hvordan snakker vi om pasienten? Vi har jo masse oppgaver vi gjør for å passe på at pasienten ikke blir skada. Så du kan jo si, en kollega av meg sier veldig fint ... "En operasjonssykepleier har gjort jobben sin godt hvis du ikke merker at han har vært der". For pasienten sover. Vi passer på at det ikke er noe under dem som ligger i krøll, sånn at de får sår. Vi passer på at de ligger trygt på bordet, at de ikke skal falle av. Vi passer på at det ikke blir gjenglemt utstyr i dem, at utstyret vi bruker, blir brukt riktig. Og så videre og så videre. Så dette handler jo om absolutt der og da, at vi òg kan tilpasse oss voksne, barn, eldre. Vi får jo alle typer pasienter. Men òg at vi møter dem i situasjonen. Og etter de har sovna. Noen ganger, som du er inne på ... Kanskje vi venter til de har sovna før vi begynner å snakke om hvordan vi skal leire. Altså hvordan vi skal legge dem på bordet. Fordi vi ser at pasienten faktisk er så stressa at vi begynner å snakke om den og den støtta. Gjør de egentlig bare litt sånn ... 'Hvorfor skal dere støtte ...? Hva er alt det utstyret? Vent litt. Nei, dette ... Nå blir jeg skikkelig stressa. Ikke hold på med dette nå", liksom. Da er det viktig at vi som operasjonssykepleiere vet å ta et skritt tilbake igjen og kanskje gå og jobbe med ting litt mer i kulissene. Så det er viktige ting. Er det noe mer dere har tenkt rundt det, eller skal vi gå til neste? [SPEAKER_02] Nei, jeg har ikke noe mer på det. Det var egentlig veldig bra. [SPEAKER_01] Da går vi over til det neste punktet, som fortsatt er kunnskaper. Der heter det 'å ha inngående kunnskap om kirurgiske instrumenter, deres bruksområder samt sterilforsyningskjeden'. Den har vi hatt en egen forelesning om. Sterilforsyningskjeden. Hvordan syns dere dette passer sammen når dere er ute og jobber med det? [SPEAKER_03] Jeg føler det passer ganske bra. Det ... ja ... Stridforsyningsskjeden handler jo.. Det er jo fra man får utstyret, tar det imot, pakker det opp, rengjøring ... Sender det til ... Eller sender det på vask og dokumenterer underveis. Ja, for har jo fått øvd på å kontrollere brikker før og etter operasjon. [SPEAKER_01] Hva ligger det i å kontrollere ei brikke, da? [SPEAKER_03] Må telle at alt stemmer. Hvis det er noe ... Hva heter det sånn ... [SPEAKER_01] Biologisk materiale? [SPEAKER_03] Ja. Sjekke at det ikke er noen rester. [SPEAKER_01] Sjekke at instrumentene fungerer som de skal, at det ikke er skeivheter i dem. [SPEAKER_03] Ja. Dato og at det ... Når du ... [SPEAKER_01] At innpakningen er hel og fin. Og at de har vært gjennom steriliseringsprosessen. Det har vi jo markører som viser. [SPEAKER_02] Vi har jo fått litt nytt system på det nye sykehuset. [SPEAKER_01] Ja, for sykehuset har jo flyttet, For de som ikke har fått med seg det. Hallo, hvor har du vært? [SPEAKER_02] Så vi har jo fått splitter nytt sykehus. Og med det kommer det mer moderne. Så nå ... Jeg har kun vært her en uke, så jeg tør ikke forklare hvordan ting fungerer. Men før kunne jo vi gå og hente brikker som har vært i ... Sterilisert og hele ... På lager. Men nå er det på en måte bare å bestille fra sterilsentralen, og det kommer direkte opp på posten, og vi henter den vognen vi skal hente, og tar det gjennom forsyningsgangen, da. Så ... Ja. Jeg syns jo det fungerer, men jeg er ikke vant til noe annet heller. Så jeg tilpasser meg veldig fort. [SPEAKER_01] Det er fordelen dere har. At dette er nytt for alle andre, inkludert dere. Men dere har ikke hatt det dere andre i tillegg før. Dere fikk så vidt smake litt på det gamle sykehuset før, det siste tygget. Før det ble spytta ut igjen. [SPEAKER_02] Men det har gått veldig fint, da. Så her har jeg egentlig på det punktet skrevet det som Hanne sier. At nevne det med instrumenter, og at man alltid sjekker brikkene. Og at man sjekker at instrumentene stemmer. Og så har jeg nevnt litt det med T-DOC, da. Som er det programmet vi bruker der vi bestiller utstyr. [SPEAKER_01] Til dokumentering av steriliseringsprosessen, egentlig. At de har vært gjennom alle trinnene og hvor vi kan finne det på sykehuset akkurat nå. Det som er kult på det nye sykehuset, er at der har de jo lesere i taket som leser av disse trallene. Jeg lærte nettopp om dette sjøl. Jeg var på besøk nær hos dere i praksis. Og når instrumenttrallene kommer opp fra sterilsentralen i heisen, så blir det avlest noen lesere i taket som sier at nå er den trallen med dette utstyret her. Og så når vi da kjører de inn i forsyningsgangen, så blir det lest av igjen. Sånn at du til enhver tid skal kunne finne igjen utstyret da. Det hender jo at vi må lete opp utstyr, at vi står i situasjoner der vi må finne en spesiell type utstyr som vi kanskje ikke har så mye av. Og da kan vi gå inn i T-DOC, da, antar jeg. For dette er jo nytt for meg òg. Jeg har ikke jobbet med dette før. Jeg har kun jobbet på gamle Stavanger sykehus. Men da antar jeg at du kan kunne gå inn i T-DOC og faktisk søke opp hvor befinner det seg. Så det høres jo helt fantastisk ut, spør du meg. [SPAKER_02] Ja. [SPEAKER_01] Vi har et punkt til på kunnskaper. Det er "å ha kunnskap om relevant teknologi som brukes til behandling, undersøkelse og overvåkning av operasjonspasienten." Hva betyr det? [SPEAKER_02] Det ... Ja, nei ... Kriger vi om å snakke? Nei, jeg har jo egentlig bare nevnt det med DIPS. Orbit, EQS og Trygg kirurgi. Så DIPS er jo stort sett veldig mange sykepleiere kjent med fra før av. [SPEAKER_01] Det er journalsystemet til sykehuset. [SPEAKER_02] Rett og slett. Så da har jeg egentlig bare skrevet litt basic om det, og hvordan jeg bruker det i praksis som jeg er i nå, da. For du trenger jo egentlig kun å ha kontroll på innkomsten. Og få lest i den. Sånn at du får lest godt på pasienten. Hva er casen? Hvorfor er den her? Ja. Så jeg bruker jo ikke dips på samme måte som jeg gjorde på en sengepost. Det er egentlig kun innkomsten og MDT-notat eventuelt. Ja. Orbit, det er jo det vi bruker mest på operasjonssalen. Det er det som er vår dokumentasjon. [SPEAKER_01] Operasjonsprogrammet ligger inni der. Og all bestilling av disse operasjonskortene, som det kalles. Det er når kirurgene legger inn en pasient som skal opereres, så legger de òg inn et operasjonskort. De velger f.eks."at denne pasienten …" Nå går jeg selvfølgelig rett til ortopediens verden ... "Skal operere ei hofte." Da velger de liksom et operasjonskort som heter hofteprotese, og så følger det med en del standard ting i den prosedyren. Så kan de legge til eller ta vekk ting derifra, da. Så det er jo noe med å kjenne igjen ... Hvor man skal gå og finne den forskjellige informasjonen man trenger, sånn at du kan ta vurderinger i dine oppgaver igjen, da. Så innhente den informasjonen du trenger for å kunne ivareta pasienten når han skal ligge på bordet. Ville du legge til noe, Hanne? [SPEAKER_03] Jeg tenkte på EQS. Syns den er veldig nyttig for å finne fram på prosedyren før operasjonen starter. Og bare hvert år. [SPEAKER_01] Ja, den kommer du til å bruke lenge. Det skal jeg love deg. Man bruker jo fortsatt prosedyrene. Etter at jeg hadde jobbet i mange år, brukte jeg fortsatt daglige prosedyrer. Og det er på en helt annen måte enn man gjør når man jobber på sengepost. Da jobber du bare med de tingene du gjør. Du går ikke og bærer på et ark som sier 'nå skal jeg gjennom denne smøbrødlista'. Samtidig som veien blir til mens ingen pasienter er like, og ingen operasjon er lik. Så veien må jo av og til bli litt til mens vi går. Vi må av og til ha litt ekstra utstyr eller ting som ikke er helt prosedyremessig. Hvis du skal ... Igjen ortopedi, spesial tilfelle. Som jeg syns er litt ... For å sette det litt på spissen, da. Du har en pasient som skal komme og ligge i strekkbord og operere i hofta. Men så har han allerede amputert en fot. [SPEAKER_02] Ja, ikke sant. [SPEAKER_01] Hvordan skal du få strekk på det bordet? Det er det ingen prosedyrer på. Så da må jo vi ... Og det er noe helt annet, og det er avansert kunskap, så dere skal bare ha litt i bakhodet. Men det er jo en måte ... Vi må kanskje se litt på andre prosedyrer eller tenke litt sjøl. Men EQS-en gir oss prosedyren som sier at dette er det som skal skje i denne typen operasjon. Da trenger vi dette utstyret, og vi må dekke på denne måten, vaske på denne måten. Så er det selvfølgelig individuelle tilpasninger som vi må ta ut ifra dokumentasjonen som sier noe om hvem pasienten er, og hvorfor han er sånn, holdt de på å si. Så det er den. Da går vi inn i del to, som er ferdigheter. Da heter punkt nummer fem "å analysere det perioperative pasientforløpet og sikre kontinuitet i operasjonssykepleie". Ja, jenter.Hva tenker dere med det? [SPEAKER_03] Ja, da tenker vi egentlig på hele forløpet fra å ta imot pasient, koble på instrumenter ... Vaske pasienten ... Ja, det sto litt her om å beherske deloppgaver i den koordinerende rollen. Så det er jo litt fokus på det. Og i hvert fall i Hillevåg så føler jeg jo at ofte så skal jo ting skje samtidig. Det ... Men det ... Ja, det kommer jo etter hvert. Så det ... [SPEAKER_01] Det er jo fordelen som student, og spesielt gjerne òg i første året, og kanskje litt òg i andre semester, at dere fortsatt har lov til å si at ... .. .. nå skal jeg kun se på denne deloppgaven. Dere kan sette det litt opp i biter. Dere trenger ikke å ha den hele sammenhengen ennå. Nå skal dere få lov til å øve dere på å vaske dere. Nå skal dere kle på dere. Hvis du skal være koordinerende, så kan du si ... Nå har jeg lyst til å kun åpne ... Utstyr. Og ikke tenke på alt det andre. Andre kan jobbe med det. Hvis du skal gjøre alle disse tingene med en gang, [SPEAKER_02] da mister du det. [SPEAKER01] Det blir for mye å prioritere. Det blir for mange ting som skjer på en gang. Så heller at vi kan si ... Nå skal jeg ta imot pasienten. Inn i det betyr det at jeg skal snakke med pasienten. Vi har gjerne snakket om på forhånd hvilke analyser har jeg gjort av ... Det jeg har lest i dips. Jeg har henta den informasjonen i forrige læringsutbytte. Jeg vet hvor jeg finner den. Nå skal jeg bruke den til noe. Nå skal jeg se det som jeg leste om pasienten i stad. Jo, han hadde en frozen shoulder. Da blir det vanskelig for meg kanskje å legge den skulderen rett ut på et armbord. Da må jeg snakke med pasienten. Hvordan er det for deg å ligge sånn her? Kanskje jeg må legge armen litt lenger ned? Da må jeg si det til kirurgen, at dette armbordet blir bitte litt i veien. Det vil hindre litt hvor du står hen. Går det bra, eller må vi gjøre det på en annen måte? Så det er litt sånn på den måten at vi kan ... Litt som jeg var inne på i stad, når prosedyrene ikke blir som vi har tenkt, når vi må tilpasse ting, så kommer det kanskje litt inn her. Og ikke minst, som jeg syns dere var inne på i stad, dette med kommunikasjonen og rapportgivingen som vi gir for når vi er ferdige, som du sier. Du har tatt imot pasienten, og så gjør vi det vi skal gjøre. Og så skal vi jo levere pasienten fra oss igjen. Hvem går vi til da? [SPEAKER_02] Ja. Oppvåkning. [SPEAKER_01] Og hvem er det som tar imot pasienten der? [SPEAKER_02] Det er jo sykepleieren som jobber på oppvåkningen. Og da er det viktig at du vet at du er rett pasient. Og man tar jo alltid en kontroll der òg, og går gjennom hva som er blitt gjort. Og da er det operasjonssykepleieren, som er koordinerende, som er med ut dit. Og så er jo det anestesi i tillegg, da. Som tar sin del. [SPEAKER_01] Og da tilpasser vi informasjonen til intensivsykepleieren, eller sykepleieren som jobber på oppvåkning. Og har jo noen verktøy som vi bruker. Dette ISBAR, kommunikasjonsverktøyet som du kan kalle det. Eller som det heter. Og sier de tingene som kun er relevant for dem. Resten kan jo de òg gå og lese seg til, men vi skal si hva har vi gjort. Og ha kunnskap om det, da. Så det er egentlig det som ligger inni den. I neste punkt, nummer seks, det er "å utføre avanserte ferdigheter i aseptisk arbeidsmetode." [SPEAKER_02] Ja. Ja. Det er jo ... Skal jeg nevne litt hva aseptisk teknikk er? [SPEAKER_01] Ja, det må du gjerne gjøre. For det må man jo faktisk ha for å kunne klare å oppnå dette. [SPEAKER_02] Ja. Og den aseptiske teknikken handler altså om å hindre bakterier i å komme inn. Som f.eks. sterile hansker, steril dekking. Og bare holde det sterile feltet. Ja. Mens antiseptisk teknikk, det handler jo egentlig bare om å drepe bakterier som allerede er der. Og det er jo med vasking, der vi bruker huddesinfeksjon. F.eks. klorheksidin. Og hånddesinfeksjon. Og det jeg føler på en måte har vært en utfordring, da, som man kan skrive her, er jo det å gjøre det sterile området usterilt. For jeg tror nok det er veldig vanlig sånn vi som har vår første praksis, og det kan være greit å skrive litt om ... Hvordan du ... F.eks. med vask der tror jeg ... Eller jeg har i hvert fall fått høre at man overtenker dette veldig mye. Og det tror jeg òg. Det er jo ... Så lenge du forstår prinsippet at du lager deg en ramme på magen, da, som er et enkelt eksempel, og at du da har lagd deg en ramme du holder deg innenfor rammen. Resten av vasken, på en måte. Og hvis du skal utfor, så fortsetter du utover. [SPEAKER_01] Ja, Det er det samme hvis du òg vasker en fot. Du lager jo fortsatt rammen din. Her blir det reint. Det samme når dere vasker hendene. Kirurgisk håndvask. Vi begynner lengst nede, og så jobber vi litt og litt oppover, sånn at vi ikke kommer ut forbi der som vi allerede har gjort det "sterilt". [SPEAKER_03] Ja. Jeg tolker det som at ... Eller det står jo her òg, da. Korrekt opptreden i sterilt miljø. Passe på å holde seg steril når du står. Og det har vært litt vanskelig med dekking. Og det ... passe på hvor du er i rommet, ikke kom borti noe og gjør deg sjøl usteril. [SPEAKER_02] Jeg tror nok armene våre er litt ... Vi har ikke det innbygd ennå. Å holde armene inntil kroppen. Jeg ser jo på alle disse operasjonssykepleierne. De er så flinke og ... Ja, forsiktig! Så du får liksom høre ... De har stålkontroll på oss. Så du får høre det hvis en arm er litt for langt ute. Men du tar det med deg. Og bare nå føler jeg at ... Sakte, men sikkert at man kommer mer inn i det, og du har det i bakhodet hele tiden. Bare det å ta på frakken og ikke strekke armene for langt ut. [SPEAKER_01] Alle vil opp med armene. Ja, for du skal få denne frakken ned. Men vi skal ikke ha armene ... Der er det plutselig en lampe eller en skapdør eller et eller annet. [SPEAKER_03] Ja. Jeg får lyst til å være sånn ... Er dette riktig nå? [SPEAKER_01] Kan jeg holde hendene her? Hvor kan jeg holde hendene? Bare si hvor jeg skal stå, så er det trygt. Det handler jo om det, akkurat det som dere er inne på, med å få det litt inn i kroppen. Dere har jo sikkert sett meg òg når vi er i ferdighetstrening, selv om vi der bare trener og det ikke er ... Det er jo ikke et sterilt område på ekte, for vi er jo ikke sånn på en operasjonsstue. Men med en gang det grønne kommer fram, så går armene mine sammen som en gammel kone. Så går jeg rundt og samler meg og gjør meg liten, for jeg skal ikke komme borti ting. Så jeg gjør meg så liten som mulig. Og det ligger helt innebygga. Jeg kan ikke for det. Med en gang så går jeg rundt og liksom ... Og det trenger vi bare å få øve på. Det er absolutt det det handler om. Og det som står på 'utilstrekkelig' der ... Der er det faktisk mange som må avlære seg litt gamle vaner. På post så knekker vi opp kanylene. Vi bare hiver dem ut av ... Vi åpner det ikke på korrekt, steril måte. [SPEAKER_02] Nei, jeg har lært meg å åpne på en helt ny måte enn hva jeg var vant til før. Begynne i en ende, og du skal alltid ha kontroll på hvor du har vært og hva som er det usterile. [SPEAKER_01] Så det òg ... Alt er gjort nytt! Man kommer her i praksis, og ingenting er som før. [SPEAKER_02] Du tenker sånn ... 'Jeg skal klare å åpne denne'. Det skal jeg klare. [SPEAKER_01] Hva gjorde du nå? Begynn på ny. Vi tar en ny en. Det er jo litt sånn det er. Og det kommer inn her. Og det vil dere se når dere kommer til neste høst, og dere skal ut i tredje praksis, så skal jeg spørre dere. "Tenk tilbake igjen et år. Hva kjente dere på da?" Jo, det var alt nytt. Nå har jeg jo dette og dette, og dette kan jeg jo nå. Det er jo bare en del av hverdagen å vaske hendene. Ingenting. Så det er en ganske heftig start å komme inn i akkurat det der. [SPEAKER_03] heftig, men gøy. [SPEAKER_01] Absolutt. Vi går videre til neste punkt, og det er nummer syv "administrere og bruke relevant teknologi, inkludert medisinsk teknisk utstyr under veiledning" [SPEAKER_02] Vi er mye borti det. [SPEAKER_03] Ja, det er mye å tenke på når du skal gjøre klart. Men det er jo det å bruke dips og EQS og OBET og alt du kan for å vite hva du skal finne fram. [SPEAKER_01] Hva slags utstyr har vi? av Medisinsk-teknisk utstyr. [SPEAKER_02] Diatemi. [SPEAKER_03] Det er den jeg har vært mest borti. Av det medisinsktekniske utstyret. Og så har jo vi også sebue. Ulike røntgenapparat. Ja, sug har vi. [SPEAKER_01] Ja. [SPEAKER_02] Røykasug. [SPEAKER_01] Røykasug, lys, kamera. Ja, vi har masse. Masse. Da Vinci. Ja, Da Vinci. Noe som heter Werewolf og ... Hva er det for noe? Er det ikke den tre-dia-tammi... Nei, er det det? [SPEAKER_05] Jeg har ikke vært borti noe som heter werewolf. Så det er noe nytt. [SPEAKER_01] Jeg tror det er den som er sånn tre-diatermi. Så den har tre sånne punkter. Og så bruker du strømmen til å brenne ... Ja. Det ... Nå klarer jeg ikke å huske hvilken ... Hvilket ingrep er det du bruker det på? Det er ortoped, men jeg klarer ikke å huske hvilket det var på. Men det står i loggboken min! [SPEAKER_05] Det står i loggboken, veldig bra. Kan du spørre veileder? Diatami er ikke bare diatami. Du kan klippe med en diatami. Du kan koagulere. Du kan skjære. For å nevne noe så fins det forskjellige tupper til forskjellige varianter. Så det er jo masse å gjøre seg kjent med. Og det er litt avhengig av hvor du er hen. På ortopeden så har du ikke så mye racker. Med mindre du er på artroskopi. Da har du en artroskopirack. Men på Gunn og Gastro så er det rack. Ja. Da skal vi jo kunne blåse gassen i pasienten. Vi skal vite hva det handler om, hvilke risikoer fins der med det. Vi skal ha det røykavsuget, for hvis de bruker diatermien på innsiden av pasienten.. [SPEAKER_02] Så må du ta ut røyken. [SPEAKER_01] Yes. Og sånn som vi trente på, vi var nære på denne besøksdagen nå i uka ... Så så vi på ... Ja, da var ikke du med, og du var ikke på sus. Men da så vi på C-bue. Dere fikk leke med de nye lysene. Altså bare et lys kan være litt fancy, sant? [SPEAKER_02] Ja. Og alt er fancy på den nye sykehuset. [SPEAKER_01] Det var jo kjempespennende. Så det er masse vi skal lære oss til. Men i dette målet er det at dere skal kunne gjøre dette under veiledning. Ja. Så det er egentlig sånn som du er inne på, Hanne, se på prosedyren. Hva er det vi trenger til dette utstyret? Begynn så vidt å tenke litt på hvor det kan være lurt å plassere det i rommet i forhold til hvordan de skal bruke det. Og ikke minst klargjøre og kontrollere at det funker. Og selvfølgelig òg håndtere MTU på en forsvarlig og respektfull måte. Dette er dyrt utstyr. Det kan jeg tørre ikke å si prisene på den gang, for ikke å ta feil, men det er veldig dyrt. DaVincien koster jo ... [SPEAKER_02] Den ser dyr ut òg. [SPEAKER_01] Den ser dyr ut òg, ja. Så vi må kjøre dem på en måte som gjør at vi ikke krasjer det i veggen og brekker armene på dem. Eller ødelegger skjermene. Og selvfølgelig uhell kan skje, men vi skal iallfall gjøre så godt vi kan for å ... Ikke la det skje. [SPEAKER_03] mm. [SPEAKER_01] Neste punkt er å bruke sine kunnskaper og ferdigheter om kirurgiske instrumenter og sterilforsyningskjeden. Så den er jo litt lik den som vi har vært inne på i stad. Og den syns jeg òg er litt vanskelig, så det er en av de som vi må gjøre noe med for å skille dem litt. Men det som skiller, er jo at den ene er kunnskaper, og dette er på ferdigheter. [SPEAKER_03] Som er hva du gjør i praksis? [SPEAKER_01] Ja, liksom av bruken av dem. Hva er det vi faktisk gjør med disse her. I det andre så var det litt mer hvor kommer de fra? Ja. Er dere med? Ja. Mens dette er mer ... Kanskje kan du hekte dette mer på kontrollen og klargjøringen av dem, og hvordan vi bruker dem. Men her er jeg iallfall romslig med mine studenter. Hvis du har skrevet veldig mye på det ene, så kan du hekte det opp til det. Men det blir jo litt ... Plutselig har du masse du har lyst til å si om det allikevel. Men du kan jo si noe om hvordan du har blitt mer selvstendig i bruken av dette? [SPEAKER_02] Absolutt. Jeg føler på en måte at i starten så ... Vi hadde jo lært traumatisk og atraumatisk instrumenter. Og man blir jo litt sånn ... Hvor skal jeg plassere de traumatiske? Hvor skal jeg plassere de atraumatiske? Og så kopierer du veldig veilederen din. Så du blir jo egentlig en miniversjon av veilederen. [SPEAKER_01] Jeg er fortsatt en miniversjon av min føster. Og vi gjør alt motsatt av alle andre. [SPEAKER_02] Ikke sant? Du får jo gode rutiner på det og kommer mer og mer inn i hvor du skal plassere instrumentene dine. Ut ifra brikken du får. Og alle disse brikkene som de har, det er jo altså alt instrumentene kommer i. [SPEAKER_01] Risten som de kommer i. [SPEAKER_02] Rett og slett. Så si du er en generell brikke. Så det er den jeg begynner å få litt kontroll på. Og der er det en del instrumenter, og så har du andre brikker som har enda flere instrumenter, og som har enda færre. Men da er det egentlig bare å begynne å gå gjennom innholdslisten med instrumentene. [SPEAKER_01] De kommer med et skriv som sier i denne brikka, så skal det være x antall pinsetter, sakser ... Knivskaft og så videre. [SPEAKER_02] Ja, og så går jeg gjennom den samtidig som jeg plasserer instrumentene mine, da. Og får kontroll, og så putter jeg stort sett ... Noen av de instrumentene jeg skal ha opp på arbeidsbordet. Av de jeg vet jeg skal begynne med, og så ... [SPEAKER_03] Det blir lettere å gjøre etter hvert, så du får blitt med på samme operasjon. [SPEAKER_02] Selvfølgelig, for du har jo ikke peiling på hva de skal begynne med. Det er de enkelte operasjonene, som Cholecystektomi ... Det er en jeg begynner å få kontroll på, som er fjerning av galleblære. Den begynner sakte, men sikkert. Sette seg litt. Og det er jo kjempegøy, da. Det blir bare gøyere og gøyere jo mer du får kontroll på instrumentene og du skjønner ... OK, nå setter de inn trokaren, da skal de ha det, så skal de ha det ... Long-John og disse ulike. [SPEAKER_01] Den kjekkeste på operasjonsstua, en av dem. Lange-Jon. [SPEAKER_02] Nei da, så det er veldig gøy. [SPEAKER_01] Det er altså en tang? Som heter Long-John. [SPEAKER_02] Så det er veldig, veldig gøy. Men her ... Det er det jeg har skrevet på dette punktet, da. At man plasserer instrumentene fra traumatisk til atraumatisk. Ja. Og har kontroll på dem, da. [SPEAKER_03] Ja. Egentlig skrev jeg det samme. Det å kunne kontrollere brikken som steril og legge frem det som er relevant for prosedyren. [SPEAKER_01] Det som dere vil se òg etter hvert som dere ... Nå er jo du litt på forskjellige seksjoner, faktisk. Og det er dere òg på generell. Dere har jo forskjellige seksjoner der òg. Men det som dere etter hvert som ting begynner å falle litt på plass, så vil dere se at det er generelle ting. Som er med uansett. Vi har jo alltid åpningsinstrumenter. De er stort sett like, men òg de litt mer spesielle instrumentene, sånn som long john. Det er jo bare en form for tang som kanskje ser annerledes ut. På en annen operasjon så bruker man en tang som er lignende, gjør det samme jobben, men ser annerledes ut i utforming fordi man heller ... Man trenger ikke det lange skaftet som skal inn gjennom en port. Man kan holde den i hånda og gjøre det direkte. Så det er noe med at etter hvert så begynner man å skjønne at dette instrumentet har denne funksjonen. Det handler om det samme som dette instrumentet som har denne funksjonen. De bare ser ulike ut, og hetter òg kanskje noe forskjellig. En arteriepinsett er en arteriepinsett, men den fins i fem forskjellige størrelser. Og så videre. Så det er noe å ta med seg der. Da har vi to punkter igjen, stemmer ikke det? Og vi går inn i del tre, som er generell kompetanse. Punkt nummer ni heter "å analysere og drøfte etiske dilemmaer og kommunisere disse i faglige diskusjoner". Hva handler det om for dere? [SPEAKER_02] Det er jo egentlig bare litt sånn refleksjon med veileder. Snakke om hva som er blitt gjort, hva en kan bli bedre på, hva en har kontroll på. [SPEAKER_03] Ja, hvis du har opplevd noe, eller har spørsmål til noe du har sett, eller opplevd noe ubehagelig eller lurer. Egentlig bare ha god kommunikasjon, og så har vi jo de refleksjonsgruppene. Da må vi møte noen fra klassen og snakke litt om hvordan det går i praksis. [SPEAKER_02] Det er vel to ganger i løpet av hele praksis... [SPEAKER_01] Prøve å ha det annenhver uke. [SPEAKER_02] Ja. [SPEAKER_01] Og da er det jo som dere sier at vi tar opp ... Hvordan går det? Hva har dere vært med på? Og gjerne prøve å ... Hvis noen har vært med på noe som har vært vanskelig eller skikkelig bra ... Jeg var med på det og det. Det gikk kjempebra. Alle bare gjorde det de skulle. Så kan vi løfte det opp på et refleksjonsnivå. Hva handler det om da? Jo, alle var skikkelig gode på å prioritere sine oppgaver. Sånn at dagen bare fløt kjempebra. For det må vi være flinke til å snakke om, alt som går bra. Ikke bare de der statistisk sett 10 % som går dårlig. For vi gjør jo 90 % av dagen bare gode ting. Og ting er bare bra, så det er òg veldig viktig å drøfte de tingene. Men egentlig så tenker jeg òg det er egentlig det det handler om. Ta opp ting som beveger dere, på godt eller dårlig vis. Og spørre om det, og ikke minst snakke om det i refleksjonsgruppene. Der har vi høy takhøyde og rom for det meste. I tillegg så har vi jo òg disse her ... Artiklene som vi skal lese i forkant. Og så prøver vi, når vi har tid, å hekte det på det vi har gjort i praksis. Så hvis dere har lest om Trygg kirurgi ... Husker ikke hva vi hadde sist gang, men så har dere lest en artikkel om Trygg kirurgi, så kan vi gjerne ta det ned. Men hva handler det om for oss? Hvordan har vi sittet i praksis? Hva gjør det at jeg har lyst til å gjøre annerledes i praksis? Så det er en måte å drøfte i faglige diskusjoner, da. Siste punkt. "Anvende kunnskap og ferdigheter til å dokumentere, formidle og evaluere informasjon om operasjonspasienten." Vi går litt igjen i det som vi har vært inne i tidligere. Men nå skal vi dra alt ned i én spesifikk ting, da. At vi kan innhente og forstå informasjon fra de andre i teamet, fra pasienten. Hvor skal vi putte det? Gir det mening for dere? [SPEAKER_02] Ja. Den er litt vanskelig. I hvert fall sikkert nå i starten, før man på en måte ser en sånn helhet. Men absolutt, det er jo det samspillet med team. Og det å bruke close loop-kommunikasjon, da. Ja. Ja. [SPEAKER_01] Det handler jo om å oppfatte beskjeder og signaler fra andre teammedlemmer. At jeg hører at du sier sånn og sånn, betyr kanskje at jeg bør gjøre sånn og sånn? Og at jeg kan ta initiativ til å delta på ting. Som student er man veldig sårbar, og kanskje ikke den som ... Hoppe først og høyest. 'Jeg kan gjøre det! Pick me!' [SPEAKER_02] Men ... Absolutt ikke. [SPEAKER_01] Men man kan gjerne diskutere med veileder, da. Er dette noe jeg skal være med på? Kan jeg gjøre sånn? I den situasjonen i stad skulle jeg gjort noe annerledes? Og selvfølgelig bruke veilederen til å ... Pushe seg ut i de tingene som er innenfor ditt kompetanseområde, da. Selvfølgelig. Og hjelpe og få utvida det, sånn at dere lærer på en trygg og fin måte. Så kommunikasjon, selvfølgelig. Kjempeviktig. Disse andre ikke-tekniske ferdighetene som vi snakker en del om. Vi har jo et eget verktøy som vi òg bruker ved siden av dette, som heter NOTSORN. Som handler jo om alle ikke-tekniske ferdigheter vi skal ha som operasjonssykepleier. Situasjonsbevissthet, beslutningstaking. Ja. Hele profesjonsutøvelsen går jo inn i den. Og alt det kan vi jo passe inn i dette målet, men òg inn i de andre. Vi har jo snakket litt om det tidligere. Har vi ikke snakket om det nå? Er det noe dere tenker på rundt dette med ikke-tekniske? [SPEAKER_03] Nei. Vi har vel vært litt inne på det, det å være litt i forkant og på en måte lese rommet ... Ja. [SPEAKER_01] Prioritere oppgavene sine. Hvordan vi setter opp stua, betyr jo noe for hvordan flyten kommer til å flyte etterpå. Hvis jeg setter suget på feil sider, så må jeg jo drive og flytte på det, og bruke tid på det. Sånn at det at vi ligger litt i forkant og hele veien tenker liksom OK, nå skal pasienten ligge sånn, da må jeg sette opp ting sånn og sånn. Og ikke minst hvordan vi dokumenterer og formidler videre. Ja ... Oppsummert, da. Hva skal vi si om P10? [SPEAKER_02] Veldig kjekt. Veldig lærerikt. [SPEAKER_03] bratt læringskurve. [SPEAKER_02] Men det er jo i praksis jeg lærer alt. Du kan sitte og lese og lese, men når du kommer ute, er det helt annerledes enn i arbeid. Det er et praktisk yrke. Ja, det er det. Så det føler jeg jeg har lært utrolig mye på veldig kort tid. Så hodet er jo ofte litt sprengt rett ved starten. Men når ting begynner å falle litt på plass, så klarer du å se litt og litt mer. Ja. Og det er kjekt. Så det blir jo veldig kjekt bare det å se hvor man er til neste år. Om et år, liksom. Bare sånn når man tenker på alt man har lært hittil. Da ler vi sikkert av oss nå. [SPEAKER_01] Dere hører på denne episoden? "Ha-ha, babies". Noen andre som sitter i deres stil og hører på dette som førsteårsstudenter. Og har den veien å gå. Det er tiden og veien, sant? Absolutt. Vi må ha den teorien for å kunne bygge ... Ferdighetene på refleksjon, på kunnskap, og forstå hvorfor vi gjør ting på den måten vi gjør det. Sånn at vi kan ivareta pasienten på best mulig måte. Og at det skal være trygt for oss, ikke minst òg. For det er det jo òg jeg sier at alt vi gjør, handler om pasientsikkerhet. Noen ting handler om at vi òg sjøl skal være trygge. At vi skal holde ut i jobben som operasjonssykepleier. At vi jobber på en måte som gjør at vi òg blir ivaretatt, er selvfølgelig en del av jobben vår. Men vi liker å tenke at alt vi gjør, er bare for pasienten. [SPEAKER_02] En balanse. [SPEAKER_01] Det er en fin balanse. Absolutt. Skal vi si takk for nå? [SPEAKER_02_03] Takk for at vi fikk komme. Veldig kjekt å ha dere med. Jeg spør dere plutselig igjen hvis det er anledning for det. Kjempebra. Men da sier vi takk for i dag, og takk for at du har hørt på. Vi kommer tilbake en annen dag til en annen tid. Vi lyttes. Hei, hei. [SPEAKER_00] Du har hørt en podkast fra Universitetet i Stavanger.