{"id":4090,"date":"2024-08-29T15:36:00","date_gmt":"2024-08-29T13:36:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/?p=4090"},"modified":"2024-10-02T11:18:36","modified_gmt":"2024-10-02T09:18:36","slug":"nervesystemet-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/nervesystemet-1\/","title":{"rendered":"Nervesystemet 1"},"content":{"rendered":"\n<p>N\u00e5r du tenker, leser, f\u00f8ler noe, sanser en god lukt eller ser en fin farge, er det nervesystemet ditt som er aktivert og gir deg disse egenskapene, opplevelsene eller funksjonene. Likes\u00e5 n\u00e5r du beveger p\u00e5 deg, snakker, svelger eller lignende. Det er nervesystemet du bruker for \u00e5 aktivere musklene i kroppen din. Alt du foretar deg involverer nervesystemet ditt p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.<\/p>\n<p>Nervesystemet er oppbygd av nervevevet og nervevevet er hovedkomponenten i hjernen, ryggmargen og nervene som ligger spredt rundt i hele kroppen din. Nervesystemet er et kontroll- og kommunikasjonssystem som styrer og regulerer kroppens funksjoner.<\/p>\n<p>Nervevevet best\u00e5r av to hovedtyper av celler; nerveceller og gliaceller. Nervecellene, som gjerne kalles nevroner, er spesialiserte celler som leder nerveimpulser mellom for eksempel ulike steder i hjernen, mellom hjernen og ryggmargen, og mellom ryggmargen og kroppens ulike organer og vev. Gliacellene leder ikke nerveimpulser, men er aktive i \u00e5 verne, ern\u00e6re og st\u00f8tte nervecellene p\u00e5 ulikt vis.<\/p>\n<p>Nervevev og nervefysiologi er de to f\u00f8rste temaene om nervesystemet. Du skal her f\u00e5 en oversikt over nervevevets ulike celletyper, og en inng\u00e5ende beskrivelse av nervecellenes prim\u00e6re oppgave \u2013 \u00e5 sende nerveimpulser. Aller f\u00f8rst starter vi med en enkel oversikt over nervesystemets oppbygning og funksjon.<\/p>\n<p>Les mer i dette\u00a0<strong><a href=\"https:\/\/n1.anatomiogfysiologi.eu\/\">kompendiet.<\/a><\/strong><\/p>\n<div class=\"powerpress_player\" id=\"powerpress_player_1236\"><audio class=\"wp-audio-shortcode\" id=\"audio-4090-1\" preload=\"none\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/media.blubrry.com\/erasmus_enfermera_espaola\/dts.podtrac.com\/redirect.mp3\/podcast.uis.no\/media\/sykepleie\/Nervesystemet_1.mp3?_=1\" \/><a href=\"https:\/\/media.blubrry.com\/erasmus_enfermera_espaola\/dts.podtrac.com\/redirect.mp3\/podcast.uis.no\/media\/sykepleie\/Nervesystemet_1.mp3\">https:\/\/media.blubrry.com\/erasmus_enfermera_espaola\/dts.podtrac.com\/redirect.mp3\/podcast.uis.no\/media\/sykepleie\/Nervesystemet_1.mp3<\/a><\/audio><\/div><p class=\"powerpress_links powerpress_links_mp3\" style=\"margin-bottom: 1px !important;\">Podcast: <a href=\"https:\/\/media.blubrry.com\/erasmus_enfermera_espaola\/dts.podtrac.com\/redirect.mp3\/podcast.uis.no\/media\/sykepleie\/Nervesystemet_1.mp3\" class=\"powerpress_link_pinw\" target=\"_blank\" title=\"Play in new window\" onclick=\"return powerpress_pinw('https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/?powerpress_pinw=4090-podcast');\" rel=\"nofollow\">Play in new window<\/a> | <a href=\"https:\/\/media.blubrry.com\/erasmus_enfermera_espaola\/dts.podtrac.com\/redirect.mp3\/podcast.uis.no\/media\/sykepleie\/Nervesystemet_1.mp3\" class=\"powerpress_link_d\" title=\"Download\" rel=\"nofollow\" download=\"Nervesystemet_1.mp3\">Download<\/a> (Duration: 38:49 &#8212; 35.6MB) | <a href=\"#\" class=\"powerpress_link_e\" title=\"Embed\" onclick=\"return powerpress_show_embed('4090-podcast');\" rel=\"nofollow\">Embed<\/a><\/p><p class=\"powerpress_embed_box\" id=\"powerpress_embed_4090-podcast\" style=\"display: none;\"><input id=\"powerpress_embed_4090-podcast_t\" type=\"text\" value=\"&lt;iframe width=&quot;320&quot; height=&quot;30&quot; src=&quot;https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/?powerpress_embed=4090-podcast&amp;amp;powerpress_player=mediaelement-audio&quot; title=&quot;Blubrry Podcast Player&quot; frameborder=&quot;0&quot; scrolling=&quot;no&quot;&gt;&lt;\/iframe&gt;\" onclick=\"javascript: this.select();\" onfocus=\"javascript: this.select();\" style=\"width: 70%;\" readOnly><\/p><p class=\"powerpress_links powerpress_subscribe_links\">Subscribe: <a href=\"https:\/\/subscribebyemail.com\/nettop.guru\/wordpress\/feed\/podcast\/\" class=\"powerpress_link_subscribe powerpress_link_subscribe_email\" target=\"_blank\" title=\"Subscribe by Email\" rel=\"nofollow\">Email<\/a> | <a href=\"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/feed\/podcast\/\" class=\"powerpress_link_subscribe powerpress_link_subscribe_rss\" target=\"_blank\" title=\"Subscribe via RSS\" rel=\"nofollow\">RSS<\/a> | <a href=\"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/\" class=\"powerpress_link_subscribe powerpress_link_subscribe_more\" target=\"_blank\" title=\"More\" rel=\"nofollow\">More<\/a><\/p><!--powerpress_player-->","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00e5r du tenker, leser, f\u00f8ler noe, sanser en god lukt eller ser en fin farge, er det nervesystemet ditt som er aktivert og gir deg disse egenskapene, opplevelsene eller funksjonene. Likes\u00e5 n\u00e5r du beveger p\u00e5 deg, snakker, svelger eller lignende. <span class=\"readmore\"><a href=\"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/nervesystemet-1\/\">Les mer &#8230;<\/a><\/span><\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":4077,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[2088,15],"tags":[],"class_list":["post-4090","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-anatomi-og-fysiologi","category-sykepleiens-naturvitenskapelige-og-medisinske-grunnlag"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/nettop.guru\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/04_Nervesystemet1_Sykepleie_Podcast_440x300px.png?fit=440%2C300&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7OAJ5-13Y","jetpack-related-posts":[{"id":4123,"url":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/nervesystemet-2\/","url_meta":{"origin":4090,"position":0},"title":"Nervesystemet 2","author":"NettOp UiS","date":"13\/09\/2024","format":false,"excerpt":"Nervesystemet v\u00e5rt er et komplisert nettverk av nerve- og gliaceller som er lokalisert i hele kroppen v\u00e5r. Sammen med hormonsystemet regulerer det homeostasen. Nervesystemet er inndelt i to hovedsystem: sentralnervesystemet og det perifere nervesystem. Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystem er alle nerveceller som l\u00f8per ut fra\u2026","rel":"","context":"In &quot;Anatomi, fysiologi og biokjemi&quot;","block_context":{"text":"Anatomi, fysiologi og biokjemi","link":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/category\/anatomi-og-fysiologi\/"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/nettop.guru\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/05_Nervesystemet2_Sykepleie_Podcast_440x300px.png?fit=440%2C300&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":4140,"url":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/sansene\/","url_meta":{"origin":4090,"position":1},"title":"Sansene","author":"NettOp UiS","date":"20\/09\/2024","format":false,"excerpt":"Sansene v\u00e5re tilh\u00f8rer nervesystemet. Det kommer av at de cellene (sansecellene) som reagerer p\u00e5 ytre stimuli som for eksempel lyd, lys eller ber\u00f8ring, er i seg selv nerveceller eller spesialiserte celler som kopler seg direkte p\u00e5 nerveceller. Sanseceller responderer p\u00e5 ytre stimuli og sender sine impulser til sentralnervesystemet. De utgj\u00f8r\u2026","rel":"","context":"In &quot;Anatomi, fysiologi og biokjemi&quot;","block_context":{"text":"Anatomi, fysiologi og biokjemi","link":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/category\/anatomi-og-fysiologi\/"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/nettop.guru\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/06_Sansene_Sykepleie_Podcast_440x300px.png?fit=440%2C300&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":4088,"url":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/cellebiologi-vev-og-hud\/","url_meta":{"origin":4090,"position":2},"title":"Cellebiologi, vev og hud","author":"NettOp UiS","date":"23\/08\/2024","format":false,"excerpt":"Kroppen din er bygd opp av organer. Vi snakker gjerne om at vi er utstyrt med organsystemer. Det kardiovaskul\u00e6re systemet, det vil si hjertet og blod\u00e5rer, er et slikt organsystem. Nyrene er et annet organsystem, og huden enda et. Samtlige organsystemer har sine spesifikke funksjoner. Men samtlige organsystemer samarbeider i\u2026","rel":"","context":"In &quot;Anatomi, fysiologi og biokjemi&quot;","block_context":{"text":"Anatomi, fysiologi og biokjemi","link":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/category\/anatomi-og-fysiologi\/"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/nettop.guru\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/02_Cellebiologi_Sykepleie_Podcast_440x300px.png?fit=440%2C300&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":4195,"url":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/respirasjonssystemet\/","url_meta":{"origin":4090,"position":3},"title":"Respirasjonssystemet","author":"NettOp UiS","date":"28\/10\/2024","format":false,"excerpt":"Under normale, rolige forhold trekker du pusten 12-14 ganger per minutt. Pusten g\u00e5r av seg selv og du tenker ikke en gang over at du puster (bortsett fra de gangene du gj\u00f8r deg selv oppmerksom p\u00e5 det som n\u00e5). Samtidig har du ingen problemer med \u00e5 overstyre pustefrekvensen. Om du\u2026","rel":"","context":"In &quot;Anatomi, fysiologi og biokjemi&quot;","block_context":{"text":"Anatomi, fysiologi og biokjemi","link":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/category\/anatomi-og-fysiologi\/"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/nettop.guru\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/11_Respirasjon_Sykepleie_Podcast_440x300px.png?fit=440%2C300&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":3543,"url":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/episode-15-hva-kan-foreldre-gjore-for-a-lette-overgangen-til-barnehage-eller-skole-for-barnet\/","url_meta":{"origin":4090,"position":4},"title":"Episode 15: \u2013 Hva kan foreldre gj\u00f8re for \u00e5 lette overgangen til barnehage eller skole for barnet?","author":"NettOp UiS","date":"28\/04\/2023","format":false,"excerpt":"Til h\u00f8sten er det mange barn som skal starte i barnehagen eller p\u00e5 skolen for aller f\u00f8rste gang. Men det er ikke bare barna som skal over i denne nye fasen av livet \u2013 foreldre skal ogs\u00e5 m\u00f8te denne store overgangen p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Hvordan ser denne oppstarten egentlig\u2026","rel":"","context":"In &quot;L\u00e6ringsmilj\u00f8 i skole og barnehage&quot;","block_context":{"text":"L\u00e6ringsmilj\u00f8 i skole og barnehage","link":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/category\/laeringsmiljo-i-skole-og-barnehage\/"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/nettop.guru\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Laringsmiljosenteret_LiSkoleBhge_440x300.jpg?fit=440%2C300&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":4488,"url":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/rett-pa-sak-en-podkast-om-forskningsformidling\/","url_meta":{"origin":4090,"position":5},"title":"Rett p\u00e5 sak: En podkast om forskningsformidling","author":"NettOp UiS","date":"02\/05\/2025","format":false,"excerpt":"Selv den mest erfarne forsker vil noen ganger synes at det er utfordrende \u00e5 formidle forskning. For hvilke ord skal du bruke for \u00e5 s\u00f8rge for at m\u00e5lgruppen forst\u00e5r deg? Hvordan kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at du faktisk n\u00e5r frem til m\u00e5lgruppen? Og gjennom hvilke kanaler? Denne podkast-episoden handler\u2026","rel":"","context":"In &quot;Rett p\u00e5 sak - en podkast om forskningsformidling&quot;","block_context":{"text":"Rett p\u00e5 sak - en podkast om forskningsformidling","link":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/category\/rett-pa-sak-en-podkast-om-forskningsformidling\/"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/nettop.guru\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/UiS_Podkast_MG_440px300px.png?fit=440%2C300&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4090","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4090"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4090\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4152,"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4090\/revisions\/4152"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4077"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4090"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4090"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettop.guru\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4090"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}